Juniorpensjonistene go Amazonas del 3

Onsdag 5. Februar: I sjøen utenfor Brasil
Sjødag - rolig bortsett fra Frode som hadde et ublitt møte med nattbordet. Middag på Jaques hvor vi spiste Tambaqui, en lokal fisk fra Amazonas. Svært god!

Torsdag 6. Februar: I sjøen utenfor Brasil
Sjødag - ro og fred og utsatt treningsøkt til klokken 18. Middag på Polo Grill, hvor biffene er store, men også andre ting er gode.

Captain Luca og noen interiører fra Marina

Fredag 7. Februar: Fortaleza Brasil
Fortaleza - hovedstaden i delstaten Searà (vistnok så kalt fordi de første portugiserne synes det minnet om Sahara). Fortaleza er oppkalt etter det lille gamle fortet som utgjør byens gamle midtpunkt. Opprinnelig grunnlagt av Nederlendere, men etter en kort tid tatt over av portugiserne. Nederlenderne trakk seg tilbake til Suriname. Vi hadde en rundtur i byen, hvis største fortrinn er dens 4 bystrender. Siden de er opp til 7 km i lengde så skjønner man at det er det som er greia
her i byen. Fortaleza er Brasils nest viktigste turistmål etter Rio, og det skyldes i all hovedsak innenlandske turister. Som vår guide Claudio sa, Sao Paolo med sine 20 millioner innbyggere har ingen strender! Fortaleza har 2,6 millioner innbyggere og driver med mye i tillegg til turisme. Til og med bilindustri! Men det er Cashew nøtter som er byens viktigste produkt. Vi fikk se en Cashew frukt, smake fruktkjøttet og drikke en juice laget fra Cashew frukten. Men det som er grunnen til at Cashew er dyrt er at frukten på størrelse med en knyttneve bare inneholder en enkelt nøtt! Vi var innom det gamle markedet som er innredet i byens gamle fengsel.

Deretter til katedralen, Sè eller Catedral Metropolitana, som sto ferdig i 1979 og ble innviet av pave Johannes Paulus II. Fine glassmalerier!

Så var det teateret Josè de Alencar, regnet som det nest fineste etter det i Manaus og også bygget av importerte råvarer, denne gangen fra Glasgow.

Teateret hadde også en liten hage, der vi kunne se Cashewtrær, noen palmer som gir strå til fletting og tak, og en liten busk/tre som heter Pau Brasil, brukt til å lage fargestoff, og som skal ha gitt landet navn. Josè de Alencar var en innfødt som slo igjennom som forfatter og hvis mest berømte verk er en brasiliansk Pochahontas variant kalt Iracema.

Fortaleza sett fra sjøsiden nederst

Kvelden ble tilbrakt på båten, og middag inntatt i Grand Dining Room.

Lørdag 8. Februar: I sjøen utenfor Brasil
Sjødag - hvor vi omsider fikk spist Club Sandwich på balkongen til lunsj.

Middag på Red Ginger hvor maten var skjerpet siden første besøk. Men asiatisk er det som er minst bra ombord.

Søndag 9. Februar: Recife / Olinda Brasil
Recife - hovedstaden i delstaten Pernambuco, kjent for sine tidlige opprør mot den portugiskiske kolonimakten. Recife ligge der 5 elver møtes og ble foretrukket som by av hollenderne som var innom en kort periode. Portugiserne foretrakk Olinda noen kilometer unna oppe på noen høydedrag. Vi tok en tur som innebar å se Praca Republica

(statuer, velbevarte palasser og et baobab tre) i Recife, og fransiskaner klostret med sitt gyldne kapell.

Pga fransiskanerhjelpen var området  rundt fylt opp med mange fattige og hjemløse. Stor kontrast til karnevalsfeiringen som hadde tjuvstartet ett kvartal unna. Deretter buss til Olinda, flytting til minibusser for transport opp bakkene, det obligatoriske kokosvannstoppet,

og katedralen i Olinda hvos selveste Dom Helder Camara hadde vært biskop.

Alt foregikk mens karnevalet var godt i gang overalt, og trafikken var et stort kaos.

En tur innom stranda i Recife ble det også tid til

Men ytterst sjarmerende med bare feststemte mennesker overalt. Ettermiddagen ble tilbrakt på balkongen, og middag var i Grand Dining Room.

Mandag 10. Februar: I sjøen på vei til Rio
Sjødag - lang frokost på bakdekket, lunsj på balkongen og middag på Toscana

Tirsdag 11. Februar: I sjøen på vei til Rio
Siste sjødag - pakking.... Middag på Toscana

Onsdag 12. Februar: Ankomst Rio de Janeiro Brasil
Transport til hotellet i regn. Lagring av bagasje, møte med vår guide, liten spasertur i Arpeador og Ipanema. Regnet gjør at det ikke blir noen større ting gjort, og middagen blir på vår etterhvert stambule Cesare.

Torsdag 13 februar: Rio de Janeiro Brasil
Bedre vær, og utflukt til Pau do Azucar, eller sukkertoppen. Kabelbane opp, den tredje i rekken siden innvielsen i 1912.

Strålende utsikt, selv om det er litt tåke fra havet. Mico aper så vi flere av.

Guiden Arne (som viste seg å være en tidligere kollega!) 

Deretter gåtur i gamle Rio i området rundt Carioca plassen, inkludert Candelaria kirken med sitt diskrete monument over den tragiske hendelsen i 1992 hvor 11 gatebarn regelrett ble henrettet av politiet.

Lunsjen ble inntatt på en av Rios gamle kafeer

Mange gamle og flotte bygg i området, som sentralbanken, postkontoret, teateret og vinterresidensen til keiseren. En chopp ved Cinelandia stasjonen ble det tid til før metroen til hotellet. Middag på Pigalle, som ikke kunne måle seg med Cesare.

Fredag 14. Februar: Rio de Janeiro Brasil
Dagen skulle starte med tur til Corcovado (Kristusstatuen) klokken 8, men vi klarte å gå på feil buss og sto plutselig klokken halv ti på hotellet uten tur. Da ble Roni innkalt for å ordne opp, og det må sies at det gjorde han! Når vi kom opp to timer forsinket var køene endeløse (kanskje tre timer i kø....) så vi var på nippet til å gi opp. Men Roni sa I fix, løp av gårde og skaffet billetter (foran hele den køen), fikset oss inn i spesialkøen for pensjonister (vi var to over 60 og to 'ledsagere'), snakket oss først i den køen, og vips så var vi på toppen!

Og det er ganske overveldende med statuen, utsikt i alle retninger og et fullpakket 'plattformområde' rundt statuen. Et høydepunkt på flere måter!

Vi fikk også med oss Selarontrappen som er blitt en stor attraksjon etterhvert også for lokale brasilianere,

den nye katedralen (som ser bedre ut innenfra en utenfra) og diverse utsiktspunkter på veien.

Maracana fikk vi også tatt (ett dårlig) bilde av. Sambodromen var dog stengt siden karneval bare var dager unna. Etter lunsj ble det rusletur på Ipanema,

hvor vi tok en Caipirinha på restaurant Arpeador. Det overbeviste så mye at vi returnerte for en liten middag. Etter middag ble det tid til en drink på hotell Fairmont, som har en meget godt beliggende (og dermed dyr) bar.

Lørdag 15. Februar: Utflukt til Petropolis, Brasil
Heldagstur til Petropolis, sommerresidensen til keiserne. Vi besøkte det som hadde vært latinamerikas største kasino,

deretter Crystal Palace (!) og byens katedral.

Katedralen i Petropolis, med mausoleet til Brasils keisere.

Hoveddelen av besøket var viet keisernes sommerpalass, lagt hit siden byen ligger på 800 moh, og dermed er kjøligere enn Rio. Men det var fortsatt nærmere 30 grader, så vi frøs ikke akkurat.

Utsiden av keiserpalasset, på innsiden var det fotoforbud

Etter en enkel lunsj var det tid for rundtur på Bohemiabryggeriet (en meget flott opplevelse!), med tre innlagte smaksprøver,

før vi rundet av med et besøk på Katz sjokoladefabrikk. Mye tyske innslag i denne byen, siden keiser Pedro II inviterte tyskere på 1800-tallet til å bosette seg her, noe ganske mange gjorde! Vi kom ganske sent tilbake men rakk en middag på Chopperia Atlantica (eller naboen), hvor vi skulle spise Filet Mignon, men endte opp med Cottoletto Milanese, dog med oksekjøtt. Men godt var det, og vi rakk en tur innom Cesare for en drink på gata på vei tilbake til hotellet.

Søndag 16. Februar: Rio de Janeiro - hjemreise
Før flyet hjem rakk vi en tur innom hippie-markedet i Ipanema som var et meget bra håndverksmarked for alt som kan lages i liten skala. Vi burde ha ventet med all handel, til vi var her!

På veien fikk vi også oppleve at beachpartyet i Ipanema var godt i gang klokken 11 om søndags formiddag. Alle skulle også ha med seg Supercopa finalen, hvor til alt overmål Rio's største lag Flamenco vant overlegent. Etter alt dette var det bare å si farvel til 'The Girl from Ipanema' og ta
taxi til Tom Jobim flyplassen, hvor TAP sitt fly sto klar til å frakte oss hjem.

Juniorpensjonistene go Amazonas del 2

Tirsdag 28. Januar: På vei til Syd-Amerika
Sjødag med sen start, selv frokosten blir bare oppe på dekk. Lunsj på utedekket til Terrace Cafe, spilling av Gruble i Grand Bar, hvor vi forstyrret strykekvartetten (med det egentlig ikke treffende navnet Smile), og middag på Toscana. Den overbeviste så mye at vi fikk ordnet en ekstrabooking til dagen etter.

Onsdag 29. Januar: Djevleøya Fransk Guyana
Tendring til Devils Island, eller egentlig Ile Royale siden det er den største av de tre øyene i den lille øygruppen i Fransk Guyana. Det var her de dødsdømte satt, og ble henrettet. Noe er bevart i all sin dysterhet, men det er også bygget et lite hotell her som vedlikeholdes av et underbruk av ESA, siden utskytningsrampen for europeiske raketter ligger rett inne på fastlandet i Kourou.

De hadde en liten bar hvor vi kunne prøve en Jeune Gueulle, (uttales som Jungle på fransk) et lokalt øl fra Fransk Guyana brygget med Cassava i tillegg til bygg. Interessant men ikke spesielt godt! Vi så aper og påfugler, samt skilpadder i vannet. Et lite museum med henvisning til de mest berømte politiske fangene var innrettet i den gamle kommamndant bygningen. Spesielt Dreyfuss var viet en del omtale.

Det var en del bølger som gjorde av og påstigning på båten litt vanskelig, men det gikk greit. Lunsj og hvile inntatt ombord, Gruble ble spilt før middag i Horizons, og middagen ble igjen inntatt i Toscana, som virkelig har gjennomført god italiensk mat.

Torsdag 30. Januar: På vei inn i Amazonas
Vi svinger inn i Amazonas deltaet og passerer øya Marajo, som er på størrelse med Sveits. Den har et løp av Amazonas på hver side. Vannet blir mer og mer sedimentfyllt og elveløpet vi er i smalner inn så vi kan se fra bredd til bredd. Vi hører på båtens lecturer som tar seg av det første foredraget om Amazonas. Vi har ekvatorpasseringsseremoni midt å dagen (heligvis er vi Shellbacks (har passert ekvator på båt før), men stakkars Pollywogs må kysse fisken og få litt slo (de er snille på Marina så sloet er bare is) helt over seg. Faktisk passerer vi ekvator på ettermiddagen akkurat når båten sjekker inn med myndighetene i byen Macapà, som ligger så på ekvator at byens fotballstadion har halvdelen nord for og halvdelen sør for ekvator! Gruble før middag i dag også, deretter spising i Grand Dining Room.

Noen restaurantinntrykk ombord

Fredag 31. Januar: Santarem Brasil
Her ankommer vi Santarem, en nokså stor by ved Amazonas. Ca 300000 innbyggere sies det. Vi ankrer opp klokken 12 så vi har god tid til morgentrim, frokost og foredrag. Klokken 12.30 er det oppmøte for utflukt, som betyr at vi går rett ombord på noen elvebåter som tar oss på tur til å se der de to løpene av Amazonas møtes, Solimoes og Tapajòs, som kan lett adskilles ved fargene (Tapajòs ser ut som en sort te, Solimoes som en Cortado med mye melk).

Deretter kjører vi inn i en sidegren av elven som er stille nok til at den kalles Maica-sjøen, hvor vi ser på dyre og fugleliv. Vi ser både rosa og grå delfiner, vi ser et dovendyr (Sloth på engelsk) som henger i et tre og vi ser diverse fugler og husdyr. Vi legger til for en kort fiskekonkurranse hvor målet er å fiske en Piranha (eller Piraya), noe ingen får til. Dog blir det fisket et par fisk, hvorav den største, en malle, hopper av før vi lander den. Men vinneren av fiskekonkurransen får en utstoppet Piranha!

Santarem ble bare observert fra utfluktsbåten

Ombord venter hvile, Gruble, middag i Grand Dining (søramerikansk tema, med en fantastisk argentinsk flanksteak!) og et show før dagen er omme.

Lørdag 1. Februar: Parintins Brasil
Vi ankommer Parintins, el liten by som ligger på en øy i Amazonas. De har ikke så mye å by på for turister, bortsett fra at de er hjem for Brasils største festival nest etter karneval. Den heter Boi Bumba, og er besert på lokale legender. Til tross for at Parintins er en liten by så har de bygget en stadion,
Bumbodromo, som har 35000 sitteplasser som brukes under festivalen i juni. Som alle brasilianske festivaler går den ut på parader med overdådig kostymerte deltagere som har en forrykende danse/parade oppvisning. Vi tok bare en rundtur i byen (som var svært laidback og hyggelig) i et forgjeves forsøk på å finne en minibank som aksepterte vår kort. Bedre lykke i Manaus!

Ettermiddagen ble tilbrakt med hvile og te, før middag i Polo Grill, og show med Elton John numre.
Showet med Martin K fra Manchester var meget bra!

Søndag 2. Februar: Manaus Brasil
Manaus - Amazonas hovedstad og største by med over 2 millioner innbyggere. Vi var av båten klokken 9 og møtte vår mann Milton ved cruiseterminalen. For å komme dit måtte vi ta en shuttlebuss, og mens vi ventet var det sambarytmer og dans. Milton tok oss med rundt byen først til bymuseet som holder til i et gammelt gummibaronpalass.

Bymuseet inneholdt en kopi av en gammel landhandel

På veien passerte vi gamle bygg importert fra Storbrittania på 1800 tallet, og det var bymuseet også. Det inneholdt en del fakta om by og folk, inklusive potteskår fra tidlig indiansk bosetning.

Videre til operahuset Teatro do Amazonas, helt overdådig for å befinne seg 2000 km opp Amazonas! Vi fikk en flott omvisning av en av teaterets guider.

Utsikt fra teaterets utvendige balkong

Så bar det videre til guvernørens tidligere residens, et gummibaronpalass som hadde tilhørt en tysker ved navn Stolz.

Så var det markedet, det lokale fiske og kjøttmarkedet, samt markedshallene som er en skalert kopi av Les Halles i Paris.

All fisken er fisket i elven, mangfoldet er stort!

Her ble det litt venting før båten var klar. En flatbunnet hurtigående elvebåt som tok oss over Rio Negro til en restaurant som het Rainha do Selva, hvor vi spiste lunsj, en buffet med en rekke lokale retter bl. a. en fisk som er kjent som torsken i Amazonas og smakte svært godt. Her ble det også innkjøpt T-skjorte (en hadde allerede reddet dagen til en gateselger på markedet ved å betale overpris for et belte, men noe skal man legge igjen!), deretter spaserte vi over en snekret sti hvor vi hilste på noen aper, frem til et utsiktspunkt hvor vi kunne se Amazonas vannlinjen (Victoria Regina, oppkalt etter gjett hvem).

Så tok vi en forflyting mot punktet hvor Rio Negro møter Solimoes (som er det Amazonas kalles her i Brasil). Vi droppet stoppet for å se fisk i tank (vi hadde sett det meste på markedet), og tok i stedet en langsom tur gjennom Catalao, som til tross for samme navn som Catalonia på portugisisk var oppkalt etter en maur!

Vi snodde oss langsomt gjennom noen trange kanaler, men så ikke noe større enn fugler på veien. Ingen delfiner eller anacondaer (selv om Hollywoodfilmen med det navnet var tatt opp ved restauranten vi spiste på), og det var vel like godt! Så en nærkontakt med 'The meeting of the waters' (som vi også kunne se på ettermiddagen fra skipet), før vi returnerte til cruisehavna.

Nilen har nilometeret - i Manaus har man amazonometeret for flommåling

Mange inntrykk - mange bilder og nå venter middag i Grand Dining Room.

Mandag 3. Februar: Boca do Valeria Brasil
Boca do Valeria - altså munningen av Valeriaelven der den renner ut i Amazonas (eller Solimoes som Brasilianerne kaller den nedenfor Manaus). Her ligger en liten landsby med noen hundre innbyggere som har gjort det til levevei å møte turister. Det betyr at alt man vil ta bilde av må det betales for, men det får være vårt bidrag til den lokale økonomien. Folk i fargerike og (tradisjonelle?) kostymer samt alle barnas kjæledyr var det dominerende. Både dovendyr, alligatorer, en hel rekke fugler (bl. a. en flott Tucan) var å se, samt et dyr vi aldri hadde sett som eieren kalte waichee eller noe lignende. Det viste seg etter litt internettgranskning å være quati!

Pent pyntet lokalbefolkning

Utover at det er et pattedyr aner vi ikke hva det er. Men internett kan fortelle at det er en coati, eller en søramerikansk vaskebjørn (Nasua Nasua) Vi ble ikke så lenge siden det regnet lett, men man blir jo like våt enten det regner eller ikke når man skal ta tenderbåten frem og tilbake. En rolig lunsj (første på Grand Dining Room), litt vasking og soling, og så middag samme sted som lunsj.

Tirsdag 4. Februar: Alter do Chao Brasil
Alter do Chao - som er Santarems badeby beliggende ca 40 km vest for Santarem langs Tapajòs elva. Vannet er klart og fint, ca 28 grader varmt og svært innbydende for badeliv. Vi startet med tendring rett etter frokost, gikk rett over i en båttur med en liten båt for 4 personer som tok oss med inn i noen stille viker hvor skogen over store deler av området står ute i vannet. Dessverre ikke så mye dyreliv å se, bare noen fugler, men en svært fin opplevelse av å komme nære på naturen og elva. Båtutleieren ville gjerne rates på tripadvisor, men det kan bli vanskelig uten noe navn.

Etter turen gikk vi en tur på den lokale stranda, eller elvebredden om man vil, satt i noen stoler i skyggen og tok en lokal øl, selvsagt servert i kjøleholder, mens vi observerte de lokale badenymfene bruke en time i vannet på å ta bilder av hverandre. Vannet var svært langgrunt (ikke dypere enn en halvmeter 40-50 meter ut) og med flott sandbunn.

Det ble tid til å handle noen capser, før tenderbåten tok oss tilbake til skipet. Vi seilte klokken 2, og passerte Santarem i 4-tiden, hvor vi passerte ut i det Cortadofargede vannet i Solimoes, eller Amazonas om man vil. Ro og hvile (og champagne) før alle tiders spill klokken 7, og middag klokken 8 i Grand Dining Room.